Økonomien endrer seg ofte flere ganger gjennom livet. Hvordan påvirker dette deg og hva er viktig å tenke på? Gjennom livets mange faser er det mye som kan endre seg, noe til det bedre og noe til det verre, det er bare slik livet er. MEN hvordan påvirkes personlig økonomi i de ulike fasene av livet?
Økonomi i ekteskap og samboerskap
Når man blir samboer eller gifter seg, endres ofte økonomien. Man tar ofte opp mer lån, man stifter ofte gjeld sammen og kjøper større bolig.
Da dukker gjerne spørsmål opp som:
- Hvem skal være ansvarlig for felles gjeld i ekteskap og samboerskap?
- Hvem skal eie boligen?
- Hvem bærer mest av inntekten felles lån er basert på ved innvilgelse?
- Hvem skal signere på sikkerhetsdokumentene / panteobjektet?
- Hvem skal eie hva? Skal det være lik fordeling, eller skal man eie ulike andeler av boligen, for eksempel?
Samboerkontrakt er viktig
Ektefeller er underlagt generelt detaljerte regler med rettigheter og plikter mellom seg. Er man samboere, er det annerledes, for samboerforhold er ikke lovregulert på samme måte som om man er gift. Har man felles barn, for eksempel, og har bodd sammen over lengre tid, er det noen forhold som hensyntas.
Det generelle rådet for samboere vil likevel være å skrive en samboerkontrakt før samboerforholdet inngås. Les mer om samboeravtale og hvorfor dette kan være nyttig.
Kredittvurdering og låneavtale ved ekteskap og samboerskap
Når det gjelder kredittvurdering hos en bank når man er samboere, vil dette være veldig likt en kredittvurdering man får som gift. Bankene vil se på det totale inntekts- og utgiftsbildet for husholdningen samlet, betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad.
Tar man et lån sammen med noen, være seg ektefelle, samboer eller andre så er det ingen muligheter for å pålegge den andre parten låneansvar. Den som inngår en kredittavtale / låneavtale, er den som er ansvarlig for å betale. Signerer begge for eksempel et ektepar eller samboerpar en kredittavtale, er begge like ansvarlige for gjelden.
Når det gjelder ektefeller kan man ta opp lån alene eller sammen, det vil alltid også for ektefeller være den som har signert på kredittavtalen som er ansvarlig for å betale på lånet til banken.
Hjemmelshaver kan pantsette eiendommen
Når det gjelder sikkerhet for et eventuelt boliglån, er det den som har hjemmel til boligen som har fri rådighet over den. Det betyr at hjemmelshaver kan selge eller pantsette eiendommen selv.
For ektefeller ved pantsettelse av felles bolig, dette betyr at begge ektefeller har folkeregistrert adresse i en bolig og benytter den som felles bosted, må den ektefellen som da ikke har hjemmel, samtykke i at boligen blir pantsatt. Dette gjøres i en erklæring om sivilstand for pantsettelse. Det må der signeres for at det samtykkes i at boligrom er felles bolig gis samtykke til pantsetting.
I de tilfeller hvor en eier boligen og begge er låntakere på en kredittavtale, så anses sikkerheten fullt ut som egenpant.
Hva vurderer banken når du søker om lån?
Når en bank skal vurdere kundenes mulighet for å få innvilget et boliglån, så skal det også vurderes fremtidig økonomisk utvikling og fremtidsplaner sammen med dagens økonomiske situasjon.
Banken spør dere direkte om relevant informasjon, de tar kredittsjekk, sjekker gjeldsregisteret, samt gjør sjekk av inntekt og skattemeldinger.
Nødvendig dokumentasjon ved søk om boliglån:
- Siste måneder lønnsslipper. Har du inntekt fra Nav, finner du utbetalingsoversikt på Mine utbetalinger.
- Er du nyansatt, sender du over signert arbeidskontrakt til banken.
- Er du selvstendig næringsdrivende, ønsker som regel banken regnskap fra foregående år og resultatregnskap for inneværende år. Dette for å få dokumentert din inntekt.
- Siste års skattemelding, som du henter fra Altinn.
- Utskrift fra Gjeldsregisteret.
- Kredittsjekk tar banken selv. Her finner de opplysninger som om du har betalingsanmerkninger, utlegg, skatteopplysninger, konkurser, pant i løsøreregisteret, næringsinteresser og eiendeler. Du kan ta en gratis kredittsjekk av deg selv, gå inn på linken her, så får du mer informasjon om hvordan du finner inkassokrav og slik gjeld.
Banken må også ha tilstrekkelig kunnskap før innvilgelse av et lån, om din familiesituasjon, om du er ansvarlig for å forsørge barn, hvor mange barn, alder på barna og om du mottar eller betaler barnebidrag. De vil også ta hensyn til utgifter, forbruksmønster, faste utgifter, og forholder seg til SIFO. SIFO er et referansebudsjett som er utviklet av Statens institutt for forbruksforskning ved Oslo Met. Les mer om hva SIFO er.
Oversikt over ulike bankbegrep ved kredittvurdering:
Betjeningsevne:
Hvilken evne du har til å skulle betjene lånet du søker om. Her vil rentepåslaget bli lagt på av banken når betjeningsevne regnes på.
Gjeldsgrad:
Du kan maks låne 5 ganger brutto årsinntekten din. Da vil banken beregne full utnyttelse av kreditter, uavhengig om disse er trukket opp eller ikke
Belåningsgrad:
Man kan maks belåne 85 % av boligen, panteobjekter for lånet. På rammekreditter er det maks 60 % av verdien
Tilleggssikkerhet:
BSU-konto kan benyttes som egenkapital, uten at du må si opp kontoen. Har du ikke nok sikkerhet eller egenkapital selv, kan banken benytte realkausjonist.
Avdragsplikt:
Dette betyr at du må betale avdrag på lån som går utover 60 % av boligens verdi.
Restrukturering eller omstartslån:
Dette er en refinansiering for kunder som ikke vil være i stand til å betjene eksisterende lån uten å få det restrukturert eller refinansiert. Det er som regel fordi man har mye dyre forbrukslån, kjøpskreditter, kredittkortgjeld eller inkassokrav man ikke klarer å betjene med dagens renter og gebyrer. Denne type lån gis mot at du ikke skal ha mer lån enn du har i dag når restruktureringen er gjennomført, og formålet er at du da skal være i stand til å betjene din totale gjeld.
Annuitetslån:
På et annuitetslån betaler du like store terminbeløp hver måned i hele lånets løpetid (forutsatt at renten er lik). Rentedelen er stor i starten, men etterhvert som du betaler ned lånet, øker avdragene og rentedelen blir da mindre.
Serielån:
På et serielån betaler du samme avdragsdel hele løpetiden, men fallende terminbeløp og fallende rentebeløp gjennom løpetiden til lånet.
De fleste velger annuitetslån, dette er ofte fordi på et serielån er det veldig store terminbeløp i starten. Samlet sett over tid betaler du noe mindre på et serielån.
Flytende rente, hva er det?
En flytende rente vil variere med rentenivået. Flytende rente er mest fleksibelt. Skulle du ikke tåle en større renteoppgang, eller det skjer noe i økonomien din som tilsier at du må vite eksakt hva du skal betale en bestemt periode fremover, kan det være lurt å binde renten og ha fastrente en periode. Man kan også kombinere fast og flytende rente på ulike deler av lånet.
Fast rente, hva er det?
Ved fast rente binder du renten din til et fast rentenivå i den perioden du trenger fastrenteavtale for. Mange banker tilbyr fastrente på 3, 5 og 10 år. Fastrente gir en forutsigbarhet.